En personlig tragedie

Et lite innblikk i min personlige motor og drivkraft

Det er en lang historie bak hvorfor jeg gjør det jeg gjør i dag.En av de sterkeste årsakene er at jeg er datteren til en godhjertet kvinne som døde av en medisinsk overdose – bare 52 år gammel.

Hun hadde lenge strevd med både fysisk og psykisk helse. Medisin – både fra lege og gjennom selvmedisinering – ble hennes metode for å føle seg bedre.

Men en dag fikk hun en forgiftning. Den kunne ha blitt stoppet. Hun hadde blitt reddet mange ganger før.Denne gangen fikk hun ikke riktig hjelp – til tross for at ambulansen ble tilkalt til samme adresse to ganger med mindre enn én times mellomrom.

Når systemet svikter

Feil mennesker ble beskyldt for hendelsen. Jeg bodde i en annen by på det tidspunktet, men det var tydelig for meg at noe var galt. Etter et år med bevisinnsamling og møter med fylkeslege og andre instanser, fikk vi frem en rekke lovbrudd som hadde blitt begått under mammas forsøk på å få hjelp.

Det ble konkludert med at helsepersonell skulle få kurs i slike akutte situasjoner. Det er i dag bedre kunnskap tilgjengelig for leger og behandlere – men kanskje er dette bare ett av mange eksempler på at vi som samfunn trenger å tenke nytt?

Kan vi stole blindt på systemet?

Vi har lært å tro at helsevesenet alltid har full kontroll. Men kanskje vi bør skape våre egne sikkerhetsnett? Kanskje vi må tenke mer forebyggende, historisk og helhetlig – og ikke minst alternativt?

I 2015 var apotekene tomme for 118 ulike medisiner – mange av dem rettet mot smerter, inflammasjon og depresjon. Skal vi virkelig behandle kroniske plager med stadig nye preparater som sliter på kroppen vår?

Historien bak en tablett

Ta for eksempel Dispril – et kjent legemiddel som ble trukket fra markedet i 2011.Grunnen? Den løste seg ikke opp i kroppen. Du måtte tygge den eller løse den i vann. Den ble erstattet med Aspirin – begge med virkestoffet acetylsalisylsyre.

Men hvor kommer dette stoffet egentlig fra?

Bark. Ja, piletreets bark – brukt allerede i det gamle Egypt, i det romerske riket, og senere gjenoppdaget av en prest i 1779.

Vi har alltid hatt naturen med oss

Gjennom historien har mennesket visst at pilebark lindrer smerter og feber. Men i løpet av middelalderen forsvant denne kunnskapen – før den ble gjenoppdaget og raffinert i laboratorier.

Kjemikere isolerte virkestoffet og ga det nytt navn. Disse tablettene ble en verdenssuksess – men det var ikke lenger ekte bark. Det var syntetisk.

Hva velger vi å svelge – og hvorfor?

Min bekjent i California – som tidligere jobbet som apotektekniker i Norge – fortalte meg at det før var helt vanlig å blande urtemedisiner manuelt på bakrommet.

Så hvorfor svelger vi i dag piller uten å stille spørsmål?

Når er det riktig å bruke syntetiske medisiner? Når bør vi vende tilbake til opprinnelsen – og når skal vi tørre å stole på vår egen intuisjon?

Min vei – og mitt valg

I min klinikk blander jeg fortsatt oljer og planteekstrakter med omsorg og respekt. Jeg stoler på produkter med røtter i naturen – og jeg stoler på at mennesket har kraften i seg til å bli friskere.

Jeg tror ikke medisiner alltid er feil. Jeg har stor respekt for akuttmedisin og kirurgi. Men jeg mener det er et problem når medisiner blir standardløsningen på alt – i stedet for et midlertidig verktøy.

Hva jeg ønsker å formidle

Mitt mål er å åpne øynene dine. Ikke for å få deg til å nekte hjelp, men for å vise deg at det finnes flere veier.

Spørsmålene jeg stiller, stiller jeg fordi jeg har sett hva som skjer når vi ikke gjør det. Du har mer kraft enn du kanskje tror.

Takk for at du leste.

Deler av denne teksten bygger på kilder fra Forskerfabrikken, Healing Secrets of the Native Americans av Porter Shimer, Dagens Medisin og min mors personlige journal.