Et lite innblikk i min personlige motor og drivkraft!

Det er en lang historie bak hvorfor jeg gjør det jeg gjør i dag. En av årsakene er at jeg er datteren til en godhjertet kvinne som døde av en medisinsk overdose bare 52 år gammel. Da hadde hun strevd lenge med fysisk og psykisk helse hvor medisin, både fra lege og selvmedisinering var hennes metoder for å føle seg bra. Det endte med at hun en dag fikk en forgiftning, som hun hadde fått reddet livet sitt for mange ganger før. Denne gangen fikk hun ikke riktig hjelp, selv om hun var hentet av ambulansen som ble tilkalt på samme adresse med mindre enn 1 time mellomrom. Feil mennesker ble beskylt i hendelsen og etter mine kalkuleringer som bodde i en annen by på tidspunktet så forsto jeg at her hadde det skjedd mange feil. Etter et år med oppsamling av bevis og møter med fylkeslege og andre relevante i saken fikk vi frem en rekke lovbrudd som ble gjort under min mamma sitt forsøk på å få hjelp. Det ble konkludert med at helsepersonellet måtte få kurs innen slike situasjoner. Nå skal leger og behandlere vite hva man gjør i akutte saker, så det kan hende at dette er et av mange eksempler på at vi må lære at vi ikke alltid skal tenke at det går bra å forholde seg til å stole på at helsevesenet har full kontroll. Kanskje vi skal begynne å tenke nytt og skape våre egne sikkerhetsnett? Skal vi prøve å tenke mer rent, historisk, forebyggende og alternativt? Eller skal vi satse på apotekene som forsåvidt var tom for 118 medisiner i 2015 vi tror vi har behov for. Mange av dem var tiltenkt smerte, inflammasjon og depresjon. Må vi ha medikamenter for å behandle kroniske smerter og depresjon eller er det ren brannslukking med midler som etser seg inn på andre organer i kroppen vår og forhindrer at vi noen gang skal kunne ha fullstendig rene og sterke kretsløp i kroppen vår? Jeg bare lurer.

Mitt mål er å formidle litt rundt det som kan tilbys og hvorfor jeg mener at metodene jeg står for er et viktig element i veien til god helse og er mer meningsfullt liv. Dypt inne i alle mennesker er verktøyet til å få det bedre. Mange glemmer dette og leter febrilsk på apoteket og ned i alle medisinkrukker med assosierende undertekst mot smerteopplevelsen du har. Leser vi listen inne i krukken? Bivirkningene? Innholdet? Står alle bivirkningene beskrevet i det heletatt, eller blir man overrasket når dem dukker opp slik at man tror det er en ny tilstand men trenger en ny medisin for? Syntetiske midler, muligens 3D printet eller forsøkt fremstilt på et laboratorie som i mange tilfeller faktisk er inspirert av planteverden selv. Hvorfor svelger vi det uten å stille spørsmål? Jeg vil bare nevne et eksempel. Dispril. Husker du den? Det var et velkjent legemiddel som egentlig var et av de tidligste menneskelige eksperimentene. Medikamentet ble tatt bort fra markedet i følge en artikkel i Dagens Medisin i 2011. Da forklarte de at årsaken var at den ikke løste seg opp i kroppen. Pasienten måtte tygge tabletten eller løse den opp i vann så det ble upraktisk. Den ble senere erstattet med Aspirin. Begge inneholder acetylsalisyre. Mer om det senere. Men hvordan kom de på å lage dispril og hva var inspirasjonen? Bark. det stemmer. Medisinindustrien er ikke dum. Det er ikke det at jeg sier at du skal f.eks nekte å ta i mot morfin når du har skadet deg alvorlig. Operasjonsvitenskapen og førstehjelp har jeg stor respekt for. Også når man virkelig trenger en løsning så skal vi være takknemlig for at det finnes sykehus og hjelp. Det er kun et problem når det blir brukt medisiner i alt for mange situasjoner hvor det hadde være heldigere på sikt å tenke annerledes. Tilbake til barken - som kommer fra et piletre og har vært oppdaget av mennesket og er nedskrevet på steintavler funnet i kongedømmet Ur, det nåværende Irak. Både de gamle egypterne, grekerne og romerne viste at pulveret eller uttrekk fra barken senket feber og lindret smerte. Men på et sted inn i middelalderen ble kunnskapen borte. Inntil 1779. Da fikk den engelske presten Edward Stone en oppdagelse da han smakte på barken og fant ut at den lignet på en annen bark de brukte mot malaria. Han tok piletre bark med seg til maleren og fikk mange til å prøve pulveret mot feber og smerter og det hadde stor effekt. Pilebarktreet ble gjenoppdaget i Europa.

Kjemikere ble stadig dyktigere i løpet av 1800- tallet og mange av dem undersøkte pilebarken nærmere. De klarte å rense bort virkestoffet fra barken og det fikk navnet salisylsyre. Dette fikk en salgssuksess da de kalte dette Dispril og var den mest solgte medisinen i hele verden Den ble brukt mot forkjølelse, tannpine, migrene og giktsmerter. Da spanskesyken herjet som verst i 1917-1918 var det dette som lindret feberen og almennetilstanden. bI 1971 avslørte forskerene John Vane og Priscilla Piper i det berømte tidsskriftet Nature at hemmeligheten var at acetylsalisyre hindrer celler i å omdanne lange fumettede fettsyrer til en type stoffer som kalles prostaglandiner. Slike prostaglandiner fremkaller nettopp smerter, feber og en rekke andre symptomer. Etterhvert brukte de pulveret bra barken til en rekke andre sykdommer, men det var ikke lenger ekte bark. Det var en syntetisk fremstilling fra medisinske laboratorier.

Min venninne som jeg ble kjent med i California, litt eldre enn meg selv var apotektekniker i Norge for en halv levealder siden og da var det fortsatt helt naturlig å blande sammen urtebaserte medisinkrukker på bakrommet. Så da kan du bruke den tiden du vil på å tenke litt på hva som er opprinnelsen, det alternative og det funksjonelle. Når er det greit å bruke syntetisk medisin, når skal du bruke opprinnelsen og når skal du tenke selv.

I min klinikk blander jeg fortsatt oljer fra ulike planter og bark til forskjellige formål og sverger til planteprodukter som er produsert fra selskaper jeg stoler på.

Kilder: Forskerfabrikken, Healing Secrets of the Native Americans - Porter Shimer, Dagens Medisin