Bak rollens maske

🌿 Om roller og det å være seg selv

Mange mennesker er utrolig gode i rollene sine.

De vet hvordan de skal oppføre seg, mestre, holde samtaler i gang, være hjelpsomme, morsomme, flinke.

De har lært det godt. Noen ganger for godt.

For rollen gir noe viktig: trygghet. Oversikt.

Du vet hva som forventes av deg. Du vet hvem du er – så lenge du spiller den.

Men hva skjer når du ikke klarer å holde den lenger?

Når noen spør: Hvordan har du det, egentlig?

Eller når kroppen plutselig gråter før du rekker å svare?

For mange er det skummelt.

Å være seg selv – fullt og helt – kan føles som å stå naken midt på et torg.

Uten manus.

Uten sikkerhetsnett.

Uten garantier for å bli forstått.

Men her er sannheten:

Rollen gir trygghet på overflaten.

Men ekte trygghet, den kommer først når du våger å være deg –

uten å bli avvist, latterliggjort eller gjort til et prosjekt.

Når noen tåler deg, uten å trekke seg unna.

Når du tåler deg selv, uten å ville rømme.

Å gå fra rollen og inn i deg selv, er ikke et svekkelsestegn.

Det er starten på heling.

Hvis du kjenner deg igjen, vit at du ikke er alene.

Og du trenger ikke prestere for å få plass.

Du trenger bare komme som du er.

Det er mer enn nok.