Bevissthet - havet i en dråpe

De sier bevissthet er en gåte. At det ikke finnes noe sted i hjernen hvor den “bor”. Og kanskje er det nettopp det som er ledetråden: Bevissthet er ikke i oss – vi er i den.

Når du blir stille, når tankene roer seg og det ikke er mer igjen å analysere – da merker du det: Et rom som alltid har vært der. Ikke tomt. Men åpent.

Et rom der du observerer tanken – uten å være tanken. Der du kjenner frykt – uten å være frykten. Der du husker hvem du er –uten å holde fast i et eneste ord.

Carl Jung sa: “Inntil du gjør det ubevisste bevisst, vil det styre livet ditt – og du vil kalle det skjebne.”

Men du er ikke skapt for å leve på automatikk. Du er her for å vite at du vet.

Bevissthet er ikke en flamme som slukkes. Det er selve bålet som lyser gjennom form og forfall. Et hav –som har sendt én eneste dråpe for å være deg. Og den dråpen…husker hele havet.

Bevissthet – mellom fakta og det usynlige

Nevronene sender signaler, men selve opplevelsen – smaken av jordbær, varmen fra solen, kriblingen du kjenner når du er fullt til stede – det er fortsatt et mysterium.

Det kalles "det harde problemet" i bevissthetsforskning. Hvordan kan fysisk materie produsere subjektiv erfaring? Ingen maskin, ingen algoritme kan føle noe. Følelse krever et rom av tilstedeværelse – et “jeg” bak sansene.

Metafysiske tradisjoner har alltid visst dette: At bevissthet er før formen, før tanken. I østlig filosofi kalles det Atman eller ren væren. I kvantefysikken er det antydninger om at observatøren – bevisstheten – påvirker virkeligheten direkte. Uten et vitne finnes ikke formen.

Du er bevissthet i form. Som Sri Aurobindo sa: “Materie er bevissthet som har blitt tett nok til å bli synlig.”

Derfor kan du kjenne lyset før det finnes ord. Derfor kan du noen ganger vite at noe er sant, før du har beviset.

Å bli mer bevisst handler ikke om å “tenke mer”. Det handler om å legge merke til det som allerede er. I kroppen. I blikket. I det tomme rommet mellom to tanker. Der finnes deg.

Du er ikke tanken. Du er den som ser. Og den som ser – er fri.