Snillhetens pris og kvinners plass🪷

av alice

Helt fra vi er små jenter blir vi kledd i kjoler og bedt om å oppføre oss pent. Vi skal høre etter, være snille, og gjøre som vi blir fortalt. Ellers venter det en konsekvens.

Å si imot, eller påpeke at noe ikke stemmer, fører sjelden til støtte eller endring.

Videre i livet spores mange kvinner inn i et system bygget på kontroll og underordnet avhengighet. Bekreftelser og sammenligning blir daglig brensel.

Er jeg god nok? Er jeg ønsket?

Hvis svaret er nei, gjør mange det som skal til for å tilpasse seg. På veien kan kontakten med den indre kjernen miste sin kraft, mens garderobe, estetikk og godhet blir valuta – og prisen kan være friheten.

Sammenlikning som drivstoff

Kvinner ser på hverandre, spør hverandre ut, prater om alt og ingenting – ofte for å finne ut:

Er jeg bra nok? Er jeg bedre enn henne? Er kroppen min riktig? Velger de fineste mennene meg? Velger de beste jobbene meg?

Handler det jeg eier om verdi – eller bare verdi for syns skyld?

Og når alt føles som et speil – er stemmen min da for mye? Må jeg ofre grensen min for å bli akseptert?

Hva lengter de egentlig etter?

Svaret er sjelden penger eller bekreftelse. Det er:

• Å være uavhengig.

• Å være trygg i seg selv.

• Å kunne si nei uten å miste kjærlighet.

• Å kunne være seg selv uten å miste plass.

  
  

Kan avhengigheten være et symptom – på en kultur som aldri har gitt kvinner reell plass uten betingelser?

Her er noen utfordringer med dette:

1. Tap av kraft

Når kvinner læres opp til å være "snille og medgjørlige" som hovedkvalitet:

• mister vi kvinners vilje, visjon og handlekraft i samfunnet.

• de stiller seg bakerst, selv når de har løsningen.

• de undertrykker sinne, grenser og impulser som er livsviktige for rettferdighet og forandring.

  
  

2. Et urettferdig maktbalanse

• Menn i maktposisjoner velger kvinner som er minst utfordrende for strukturen – ikke nødvendigvis de klokeste.

• Det blir et samfunn der kvinner blir valgt, men ikke velger.

• Det hindrer mangfold i lederskap, fordi de opprørske, ærlige, modige kvinnene ofte ekskluderes.

  
  

3. Underkastelse som norm

• Snillhet blir forvekslet med underkastelse.

• Medgjørlighet blir belønnet, mens kvinner som sier ifra blir kalt “vanskelige”, “emosjonelle” eller “for mye”.

• Dette skaper en kultur der autentiske kvinner mister plass, og hvor toksiske mønstre aldri blir utfordret.

  
  

🔥 Hva mister vi som samfunn?

Vi mister kvinner som:

• stiller vanskelige spørsmål

• setter grenser for systemer og overgrep

• bærer nye løsninger, følsomhet og sannhet

• skaper endring, ikke bare tilpasser seg

  
  

Et samfunn fullt av snille og medgjørlige kvinner kan være praktisk og pent – men det blir dødt i møte med undertrykkelse, urett, vold og maktmisbruk.

Og viktigst av alt:

Snillhet i seg selv er ikke problemet. Det er når snillhet blir et krav, i stedet for et fritt valg, når den brukes til å holde kvinner stille, tjenende og ufarlige – da blir den til et bur.

I vårt samfunn har det lenge eksistert en usynlig struktur mange kvinner undertegner tidlig i livet: Vær snill. Vær medgjørlig. Ikke lag for mye bølger, så får du en fin plass å være.

Og det stemmer ofte. Snille kvinner får en plass. En jobb. En trygghet. En stillhet. De blir valgt.

Men sjelden får de makt, påvirkningskraft, forandring. Sjelden er de seg selv – fullt og helt. De kopierer gjerne hverandre og etterligner kvinner som tidligere ble valgt,i håp om å også få en plass.

🧍‍♀️ Hva skjer når kvinner kun læres å være snille?

De blir spiselige, men ufarlige.Elsket, men ikke hørt.Brukt som lim i strukturer som egentlig burde sprekke opp.

De som tåler mest, får ofte minst – og det kalles styrke.

Mot frihet:

Frigjøring starter med bevissthet. En erkjennelse kan være en begynnelse:

"Jeg ser at jeg har vært avhengig av å bli valgt. Jeg ser at jeg har målt meg selv gjennom andres øyne. Jeg ser at strukturene har definert meg – men det skal de ikke gjøre lenger."

For når en kvinne begynner å velge seg selv,faller lenkene én etter én.

🕯 Kjære kvinne som tør å bryte maktstrukturen

🔥 Derfor skal du bryte:

1. Fordi stillhet har aldri skapt endring

Det er ikke de lydløse som har flyttet grenser.Det er de som risikerte å bli misforstått, ledd av eller avvist.Historien tilhører ikke de snille – den tilhører de modige.

2. Fordi systemet aldri vil gi deg friheten frivillig

Du må ta den. Bevisst. Systemet er ikke skapt for å ære din følsomhet, din syklus, din skaperkraft. Det er bygget på kontroll, ikke kontakt. Når du reiser deg, vakler hele strukturen – og det er bra.

3. Fordi du bærer flere stemmer i deg

Når du bryter, bryter du ikke bare for deg selv. Du bærer søstrene dine. Mødrene dine. Døtrene dine. De som ikke kunne. De som ikke turte. Og de som en dag vil takke deg for at du gjorde det mulig.

4. Fordi verden trenger ekte balanse

Det handler ikke om å ta over – men å reise opp.Ikke om å hate menn – men å elske sannhet.Ikke om å kontrollere – men å fri seg fra kontroll.

5. Fordi du allerede vet hva som er sant

Du trenger ingen tillatelse. Du vet hva som brenner i deg. Og det er ikke sinne – det er visdom.

✨ Du gjør ikke opprør for å ødelegge

Du gjør opprør for å gjenopprette.Kraft. Kontakt. Integritet. Kjærlighet.

Så gå.Reis deg.Bryt det som må brytes.

Ikke for å skape kaos – men for å skape rom.Rom for alt det ekte, rå og levende.

⚖️ Balanse

Poenget er ikke at snillhet er feil, eller at alle kvinner må rope høyt.Poenget er at vi må velge vår kraft – bevisst.

• Vær snill – når det er ekte, ikke forventet.

• Vær medgjørlig – når det tjener din visjon, ikke underkastelse.

• Vær vill – når noe må brytes opp.

• Vær vis – når stillhet er det mektigste svaret.

  
  

Et samfunn i balanse trenger både myke hender og knyttede never. Vi trenger kvinner som bærer barnet – og kvinner som bærer fakkelen.Og noen ganger er det samme kvinne.

💬 Avslutning

Jeg tror ikke verden trenger flere “snille” kvinner – i den gamle betydningen. Verden trenger ekte kvinner med hele følelsesspekteret, hele stemme hvor de uten konsekvent bekymring tør å si "nei" og "ja" basert på det som kjennes rett.

Det er ikke farlig at kvinner blir ledere, utfordrere, kunstnere, opprørere.Det farlige er når kvinner slutter å lytte til den stemmen inni seg som sier:

Jeg er ikke snill – jeg er i kontakt.

Kontakt med sannheten i kroppen min. Kontakt med min indre autoritet – ikke forventningens fotlenke.

Kontakt med vibrasjonen i jorda, når jeg setter ned foten. Samtidig som jeg sier:

"Dette er ikke nok. Jeg vil noe mer."