Usunne relasjoner

Når vi blir hos det som gjør oss vondt

Det er lett å spørre:"Hvorfor går han ikke?""Hvorfor blir hun der, når det åpenbart er vondt?"

Men for den som står midt i det, er svaret sjelden så enkelt.

Jeg har møtt flere mennesker i behandling som har blitt værende altfor lenge i relasjoner der de ikke blir sett, møtt eller respektert. Relasjoner som sliter på kroppen, nervene, selvbildet og lyset i øynene. Og ofte – bak det hele – ligger det et barndomsspor. Et mønster fra en tid der de lærte at kjærlighet kunne gjøre vondt, og likevel være kjærlighet.

Et barndomstraume kjenner ikke klokke

Når kjærlighet tidlig i livet var blandet med fravær, skam, kontroll eller utrygghet, setter det seg ikke bare i tankene. Det setter seg i kroppen. I nervesystemet. I den dype reguleringen av hva man oppfatter som trygt.

Og da kan det hende at en voksen versjon av deg – en klok og intuitiv utgave – vet at dette er galt. Men kroppen… kroppen kjenner det igjen. Og kroppen velger kjent fremfor ukjent, til tross for smerten.

Å være åpen og lukket på samme tid

Det kan være frustrerende for de som ser det utenfra – og vondt for den som står i det. Man vil bli sett, men trekker seg unna når noen virkelig prøver. Man vil ut, men frykter tomrommet. Man lengter etter trygghet, men kjenner ikke hvordan det egentlig føles.

Og midt i dette motstridende feltet – skjer ofte helingen. Ikke i presset, men i speilingen. Ikke i råd, men i nærvær.

Hva vi kan gjøre

Når vi møter noen i en slik prosess – som terapeuter, venner eller medmennesker – er kanskje det viktigste å være til stede med hele hjertet, men med åpne hender.

• Vi kan speile det som skjer, uten å tvinge.

• Vi kan gi tillatelse til å kjenne, uten krav om å handle.

• Vi kan være et pust av trygghet – i et felt som ellers er fullt av frykt.

Til deg som kjenner deg igjen

Kanskje du leser dette og kjenner at det handler om deg. Kanskje du har blitt værende. Kanskje du vet at det ikke er bra, men ikke helt klarer å gå.

Da vil jeg si:Det er ikke din feil. Du gjør så godt du kan.Og kanskje: det gamle mønsteret har overbevist deg om at du ikke fortjener bedre – men det er ikke sant. Du fortjener kjærlighet som heler. Trygghet som løfter. Og et rom der hele deg får puste.

Vi tilbyr støtte

I mitt arbeid har jeg vært så heldig å få støtte mennesker gjennom slike mønstre – skritt for skritt, lag for lag. Det finnes måter å jobbe med dette på. Både fysisk, emosjonelt og energetisk.

Hvis du kjenner at det er tid for å bli speilet på en trygg og varsom måte, er du velkommen til å ta kontakt. Du trenger ikke gjøre det alene.

Selv om du kommer til en fysisk behandling kan du også snakke med meg.