Ukjente detaljer om menneskets DNA!

Vårt DNA består av 144 000 koder. Det er 77 000 koder per string. De inneholder en genetiske sekvens som fungerer som biologiske instruksjoner. En av stringene er uaktivert hos de fleste. Hvorfor har vi en uaktivert string i vårt DNA? Er det som noen sier bare et "søppel"? Eller kan det utvikles til noe mer? Her er noen teorier jeg har lest og som er under forskning og noen teorier jeg har.

De uaktiverte delene av DNA, som tidligere ble omtalt som «søppel-DNA» (junk DNA), har vist seg å ha flere potensielle funksjoner, selv om de ikke nødvendigvis koder for proteiner. Det finnes områder i vårt DNA som ikke er aktivt uttrykt under normale forhold, men som kan ha viktige roller under spesifikke omstendigheter. Her er noen mulige egenskaper og funksjoner som kan oppstå når disse delene blir aktivert eller påvirket:

1. Regulering av genuttrykk

• Epigenetiske endringer: DNA-struktur kan påvirkes av epigenetiske faktorer, som DNA-metylering og histonmodifikasjoner. Dette kan gjøre gener mer eller mindre tilgjengelige for å bli uttrykt. Under spesifikke forhold, som stress, sykdom eller endringer i miljøet, kan visse gener som tidligere var inaktive, bli aktivert. Dette kan føre til endringer i cellenes funksjon og tilpasningsevne.

• Aktivering av spesifikke gener ved behov: Noen uaktiverte DNA-sekvenser kan fungere som regulatorer som kontrollerer hvilke gener som blir aktivert under spesifikke forhold. For eksempel kan gener som styrer immunresponsen aktiveres når kroppen møter et virus eller en bakteriell infeksjon.

2. Langt ikke-kodende RNA

• Regulering av genuttrykk gjennom RNA: Mange områder av vårt «søppel-DNA» koder for langt ikke-kodende RNA (lncRNA), som ikke blir oversatt til proteiner, men som spiller viktige roller i reguleringen av andre gener. Disse RNAene kan kontrollere hvordan gener uttrykkes i spesifikke celler eller vev. Under endrede fysiologiske forhold, som sykdom eller stress, kan produksjonen av lncRNA øke eller endres, noe som kan påvirke genuttrykk og cellefunksjon.

• Effekter på utvikling og sykdom: LncRNA har blitt knyttet til prosesser som embryonal utvikling og kreft. De kan regulere cellens adferd og potensielt tilpasse organismen til nye miljøforhold. I noen tilfeller kan feilaktig regulering av lncRNA være assosiert med sykdommer som kreft, der spesifikke gener blir feilaktig aktivert eller deaktiverte.

3. Evolusjonær tilpasning

• Genetisk plastisitet: Menneskets DNA inneholder regioner som kan være «latente» eller i en inaktiv tilstand, men som kan aktiveres hvis miljøet endres på en måte som krever en ny tilpasning. For eksempel kan enkelte gener som er nødvendige for tilpasning til ekstreme forhold (som høyde over havet, ekstrem kulde eller varme) potensielt aktiveres i spesifikke miljøer. Over tid, gjennom naturlig seleksjon, kan disse inaktive områdene bidra til evolusjonær tilpasning.

• Adaptiv respons på miljøstress: I møte med ekstremt stress (som kronisk sykdom, sult eller fysisk skade), kan visse gener som tidligere var inaktive bli aktivert for å tilpasse kroppen til nye forhold. Dette kan innebære økt produksjon av visse proteiner som hjelper kroppen å håndtere stress, reparere skader eller beskytte mot giftstoffer.

4. Stamcellefunksjon og regenerering

• Aktivering ved regenerering: Forskning har vist at visse områder av «søppel-DNA» kan være aktivert under regenerering av celler. For eksempel, hos noen organismer som kan regenerere lemmer eller organer, er det genetiske mekanismene som styrer regenerering ofte relatert til inaktive deler av DNA som aktiveres under spesifikke forhold.

• Stamcellepotensial: Hos mennesker og andre pattedyr er det kjent at visse stamceller (som de i beinmargen eller huden) kan aktiveres for å produsere nye celler når det er behov for regenerering etter skade. Noen av de inaktive delene av DNA kan spille en rolle i å bestemme hvordan stamceller differensierer seg og responderer på miljøforhold som skade eller sykdom.

5. "Fremtidige" eller "uoppdagede" funksjoner

• Uoppdagede funksjoner: Det er mulig at vi fortsatt ikke fullt ut forstår de potensielle funksjonene til mange uaktiverte områder av DNA. Forskning på disse områdene er pågående, og det kan være at vi i fremtiden oppdager at visse inaktive sekvenser i vårt DNA kan ha en ukjent eller latent rolle i kroppens tilpasning til nye forhold eller sykdommer.

• Genetisk variasjon og sykdom: Noen deler av inaktivt DNA kan ha en rolle i genetisk variasjon. Hvis bestemte gener er aktivert i et individ i en spesifikk situasjon, kan det potensielt bidra til utvikling av sykdommer eller andre genetiske tilstander som tidligere ikke har vært forstått.

Oppsummering

De uaktiverte delene av menneskets DNA antas å ha potensiale til å uttrykke seg under spesifikke forhold, for eksempel under miljømessige eller fysiologiske stress. Dette kan føre til endringer i hvordan gener uttrykkes, tilpasning til ekstreme forhold, eller til og med til sykdomsprosesser. I tillegg kan langt ikke-kodende RNA og regulatoriske sekvenser ha viktige funksjoner i å kontrollere cellenes aktivitet, utvikling og regenerering. Forskningen på disse delene er fortsatt i utvikling sies det, men jeg tror at sannheten om våre uaktiverte harddisker er nærmere og mer velkjent for mange en det man kan tenke seg til.

Det som er interessant er at vi har så sterk påvirkningskraft i forhold til hva vi vil beherske. Utsetter vi oss for bestemte forhold over tid så vil vi utvikle celler som gjør at vi tolererer omstendighetene. Tenk at vi kan i teorien hente ut absolutt alt vi trenger i vår egen kropp! Kanskje vi må lære hvordan vi skal kode oss selv og ha tro på vår egen kraft?