Papyrus Ebers er betegnelsen på den mest omfattende samling medisinske legeråd man kjenner fra Egypts oldtid, datert til det 17. dynasti (rundt 1550 fvt). Trolig er den basert på enda eldre nedtegnelser. Betegnelsen har denne papyrus fått gjennom den tyske egyptologen Georg Moritz Ebers (1837-98).
Dette papyrus manuskriptet er over 20 meter lang og inneholder ikke mindre enn 876 resepter, fremstilt av over 500 substanser basert på både planter, mineraler og animalske elementer. Men den inneholder også magiske formler og åndebesvergelser, og den interessante metoden kopping som blir beskrevet som en måte å fjerne fremmedlegemer fra kroppen. I tillegg inneholder skriftet avsnitt om anatomi og fysiologi, hvor blant annet hjertet beskrives som utgangspunkt for blodet, og med karforbindelser til ekstremitetene. Det omtaler hovedsakelig indre sykdommer, men også øyesykdom, tannlidelser, hudsykdom og kvinnesykdommer. Man kan betrakte Papyrus Ebers som en medisinsk håndbok fra nær sagt alle områder innen medisinen, beregnet for tre typer «helsearbeidere»: leger, kirurger og eksorsister – de som kunne helbrede ved hjelp av ord.
Er du i Egypt kan man også finne bilder av kopping som en terapi innskrevet på gamle ruiner ved siden av eldgamle hieroglyfer.
Fra Egypt spredte terapien med kopping for både medisinsk og kosmetisk bruk seg til Hellas hvor både Galens og Hippokrates var sterke talsmenn for bruken.
Herodots skrift i 413 f.Kr. bekrefter den utbredte bruken av kopping terapeutisk i et avsnitt der han beskriver "kopping har kraften til å evakuere krenkende materie fra hodet, til å redusere smerte.."
Fra dette tidspunktet forble kopping populært til begynnelsen av 1900-tallet i Europa. Den siste registrerte skriften om det vi så langt har oppdaget i Vesten var av kirurgen Charles Kennedy som skrev i 1826 og beskrev koppekunsten som ekstremt kjent på den tiden. I Norges gamle Kristiania var der også en kjent yrkestittel for å beskrive kvinner som jobbet med dette, de ble betegnet som en "koppekone".
Kopping for terapeutisk bruk mistet gradvis popularitet med fremveksten av moderne farmasøytisk basert medisin.
Det gjenoppstår nå takket være folks fornyede interesse for naturlige holistiske ikke-invasive former for helse- og skjønnhetsbehandlinger.
Denne fornyede interessen har blitt hjulpet av forbedringer i selve koppene. Opprinnelig laget av bambus i det gamle Kina, de fleste kopper som ble brukt til slutten av 90-tallet var laget av glass og suget ble skapt av flamme. Dette fungerte bra på klinikken, men var ikke veldig trygt hjemme.
Etter dette ble plastkopper med pumpemekanismer en kort stund populært, og de siste årene har det endelig utviklet seg høykvalitets silisiumkoppesystemer som er mer effektive og enklere å bruke. Det er den sorten vi bruker mest hos oss.
Nå ser vi at kopping igjen spre seg over hele verden som en skånsom, men effektiv terapeutisk og kosmetisk behandlingsmetode.
Vi ser at mange problemer kan bli løst med kopping, der er derfor veldig spennende å jobbe med. Du skal bare ta kontakt om det er noe mer du lurer på!
Comentarios